mandag 23. november 2009

Hensyn - ei vanskeleg sak

Bruken av internett i skulen har opna ei ny verd både for elevar og lærarar. Materiale er lett tilgjengeleg, undervisningsmetodane vert fleire og det er ubegrensa moglegheiter for kva ein kan finne på internettet.
Men bruken av internett fører også med seg ei rekkje lovar og reglar. Dette er ofte ikkje elevane klar over, så då er det opp til lærar å sørgje for at alt foregår etter lovverket.

Dette står det blant anna i Åndsverkslova:
"Særleg bilete har ofte vist seg å vere problematisk. Vi finn bilete på internett, kopierar dei og brukar dei i våre eigne oppgåver og prosjekt. Har vi lov til det?
Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende"

Dette vil seie at det er personen som tar biletet som har råderett over det og bestem om det skal publiserast. Men dette gjeld ikkje om andre personar er avbilda.

I Nasjonalt regelverk om personvern står det blant anna under "Vern mot personfotografering og retten til eget bilde":

"Et bilde er en personopplysning i den grad en enkeltperson kan identifiseres (direkte eller indirekte). Publisering/offentliggjøring av bilder vil derfor kunne reguleres av personopplysningsloven i den grad dette skjer ved hjelp av elektroniske hjelpemidler og ellers omfattes av lovens virkeområde. Et eksempel her er publisering av bilder på hjemmesider. I praksis har det imidlertid vist seg at personopplysningsloven i flere tilfeller ikke kommer til anvendelse i saker som gjelder publisering av bilder, da man har ansett publiseringen for å ha et opinionsdannende formål. Se mer om grensen mellom ytringsfrihet og personvern i saker som gjelder publisering av bilder på Internett i rapportens kapittel 13.

Åndsverkloven § 45c er en personvernbestemmelse som forbyr gjengivelse eller offentliggjøring av bilder tatt av en person, med mindre det foreligger samtykke fra avbildede. I motsetning til personopplysningsloven, verner åndsverksloven også bilder av døde personer.

Det er en forutsetning at personen på bildet kan identifiseres, direkte eller indirekte, men ikke et krav om at allmennheten skal være i stand til å foreta en identifikasjon (Jongers 2006, s. 30ff)."

Når det gjeld bilete av barn er det foreldra som bestemmer.
Sjølv om det vert læraren sitt ansvar å sørgje for at dette vert følgt opp, så er det viktig at elevane er klar over at det fins slike hensyn.

lørdag 21. november 2009

Bruk av lyd- Audacity


Eg har aldri tenkt på at ein kan bruke lyd som ein del av undervisinga, men dei to leksjonane i Lyd opna augene mine for nye moglegheiter.
Vi vart presenterte for eit program som heiter Audacity . For meg var dette eit heilt nytt program. Det er eit ganske avansert program med mange ulike funksjonar. Men for dei mest grunnleggande operasjonane var det så enkelt at "selv far kan klare det". Sidan dette programmet er gratis og enkelt å laste ned, er det difor midt i blinken for bruk i skulane.

Spørsmålet er då: kor nyttig er det å bruke i lyd i undervisningssamanheng?
Sjølv er eg usikker. Eg trur at i mange samanhengar vil det føre til meir klabb og babb enn reelt utbytte. Tida som går med til å komme seg til rette på maskinene, komme i gang med programmet og små utfordringar her med det tekniske, kan ofte ta meir tid og energi enn ønskjeleg. Om ein er aleine med klassa bør ein difor spørje seg sjølv om læringsutbytte står i samsvar med tidsbruken.
Det er difor viktig å gje elevane ei skikkelig innføring i bruken av programmet før ein startar å bruke det effektivt. Ein time der alle får teste og eksperimentere, spørje spørsmål og styre på.

I mange fag trur eg at eit sånt program vil brukast mest på "moro". For å gjere noko utan om det vanlege, noko elevane tykkjer er artig. Medan i andre fag trur eg dette programmet kan vere veldig nyttig. I mi M3-oppgåve satte eg fokus på engelsk. Eg trur dette er eit fag der ein kan bruke Audacity på ein god og hensiktsmessig måte. Ved å bruke eit lydprogram kan alle elevane få høyre seg sjølv og si eiga uttale. Ved å prate "til seg sjølv" vil ein også etter kvart få meir tryggleik til å prate høgt i klasserommet.
Også i norskfaget ser eg mange moglegheiter med bruk av lyd. For å auge lesedugleiken, få flyt i lesinga, øve seg på ulike måtar å gjere høgtlesing spanande osv.
Også i musikk ser eg på Audacity som eit godt verkty å bruke i undervisninga.

Dette vil ikkje seie at eg meiner det ikkje fins moglegheiter for bruk av Audacity i andre fag. Men ein må tenkje over om bruken kan forsvarast i henhold til konkrete kompetansemål, eller om ein gjer det for "moro skuld".

torsdag 5. november 2009

Bruk av rekneark i skulen

Rekneark er eit nyttig verkty, som eg tykkjer dei fleste burde sette seg inn i for å kunne meistre det på eit eller anna nivå.
Det er eit verkty som kan brukast i mange ulike fag på forskjellige måtar.
I Google Docs kan ein bruke rekneark, lagre det og finne det igjen uansett kva maskin ein er på. Det er difor heilt glimrande i undervisningssamanheng.

Matematikk er eit sjølvsagt fag ein kan bruke dette i. Om ein lærer seg nokre av dei mest grunnleggande formlane kan ein bruke det til utrekningar av alle slag.

Sjølv har eg brukt det i samfunnsfag i 4.klasse i praksis. Klassa var delt opp i grupper, og kvar av gruppene var ute og plukka søppel i nokre minutt på ulike stadar rundt skulen. Resultatet skulle dei presentere i ein statistikk.
Dette er eit døme på det.

Eg har også laga ei gloseprøve i engelsk. Dette har eg ikkje sett før leksjonen i Rekneark, så eg syntast det var litt artig. Skal definitivt ta med meg ideèn vidare.